Kategori: Ukategorisert

Vår kjære Rachel Trovi f. 22.02.27, sovnet stille inn 24.februar, med de nærmeste rundt seg. Hun hadde nettopp hatt sin 94 års dag. Vi sitter igjen i stor takknemlighet til dette mennesket, som utrettet så uendelig mye i tjeneste for vår Himmelske Far og for de fattigste på Filippinene. Våre tanker går til den nærmeste familie. Vi lyser fred over Rachels minne.

Les innlegget i Telemark Avis 25.02.21:
Rachel Trovi (94) er død

BAMBLE: Rachel Trovi, som satset absolutt alt for å hjelpe barna i Manilas slumområder, døde 24. februar.

Carina Sofie Pevik

         «Med hånden i min hånd, døde vår
          mor i kveld. Et langt, arbeidsomt, og
          meningsfylt liv er over. Takk» skriver
          sønnen Frank Trovi på sin Facebook-
          side.
Da Rachel Trovi ble enke som 55-åring, gikk hun inn i en dyp depresjon. En depresjon som skulle vare i seks år, en film om søppelbarna i Manila skulle imidlertid endre alt.

Trovi dro ned til millionbyen for å hjelpe de forlatte barna. Etter hvert startet hun opp en organisasjon kalt «Mammas Hope». Hun bestemte seg for å bruke resten av livet på å hjelpe barna i Manilas slumområder.

I 2012 bestemte Rachel seg for å trekke seg tilbake fra det praktiske arbeidet i organisasjonen, men hun fortsatte som styremedlem i stiftelsen Ma Ma Children Center of Norway. Dermed hadde hun fortsatt god kontroll på det som foregikk i stiftelsen.

Mottok fortjenstmedalje

I 2003 mottok Rachel Trovi H.M Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun mottok sin æresbevisning spesielt for sin store innsats for å hjelpe fattige og ensomme mennesker i Manila. Hun startet arbeidet sitt i Manilaslummen i 1988, i en alder av 60 år.

Fra hun startet med en plastpose i hånden med plaster på søppelhaugene i Manila, til fine byggverk og stor aktivitet. Etter hvert fikk hun med seg flere medarbeidere i sitt arbeid.

Pastorfrue

Rachel Trovi har også gjort en stor innsats som pastorfrue gjennom nesten 25 år. Hun har vært med og startet ny menighet og bygd ny kirke i Mo i Rana. Hun har også hatt virke forskjellige steder innenfor helsevesenet som sykepleier.

Rachel er blitt kalt Norges egen «Mor Teresa» etter sin lange innsats med barna i Manila.

Minneord i begravelsen 09.03.21 ved styreleder i MaMa Children

Å ta farvel er vanskelig. Å ta farvel med Rachel, er selvfølgelig heller ikke lett. Men det er i alle fall ikke vanskelig å komme på gode ord å si. Jeg ble kjent med Rachel for ca. 20 år siden og har sittet i styret til stiftelsen omtrent like lenge. Det var aldri langt fra tanke til handling for Rachel, og hun hadde ikke alltid tid til å vente på demokratiske prosesser. Og ved siden av en urokkelig tro på Gud, så var det dette som på mange måter var hennes suksessoppskrift.

Rachel har fortalt selv, og det har blitt skrevet mye om hennes depresjon og så kall til tjeneste for de aller fattigste på Filippinene. Et kall som for henne sjøl betød forsakelse, men også for dere som stod henne nærmest, mistet dere store deler av året ei mor, en svigermor, bestemor og oldemor. Den situasjonen kan jeg sette meg litt inn i, egentlig fra begge sider, og den er ikke god. Uansett på hvilke side av verden man sitter. Og når vi i styret uttrykker takknemlighet for den muligheten Rachel gav oss til å delta i dette arbeidet, vet vi at det sitter flere her i dag som mange ganger opplevde et savn etter et familiemedlem som ikke var.

Men på vegne av alle de hundrevis, ja helt sikkert tusenvis av mennesker på Filippinene som fikk livet sitt endret pga Rachels kall og villighet, kan vi ikke annet enn å takke. Og sammen med styret er jeg uendelig takknemlig for at Rachel utvidet vårt engasjement for de fattige, fra å være glade givere til også å være glade medarbeidere. Rachels engasjement og levende beskrivelser, hennes opprør mot urettferdighet og uverdige levekår: Det gav gjenklang i det vi også følte.

Og se hva som har skjedd; Titusenvis av barn og unge har fått skoleuniform og ransel slik at de kan begynne på skole, innsatte har fått forbedret sine soningsforhold, hundrevis av barn har fått et hjem på våre barnehjem, mange eldre har fått en verdig alderdom på vårt aldershjem og mange fattige uten betalingsevne har fått legehjelp på vårt sykehus, for å nevne noe. Selv etter at styret satt foten ned og sa at nå må vi konsolidere og sikre den driften vi har, har arbeidet vokst.

Rachel sa hun gikk på et kall og gikk i ferdiglagte gjerninger. Dette har vi fått arve og ønsker å videreføre i hennes ånd, og ved Guds nåde.

Takk Rachel fordi du gikk foran og viste vei. Takk på vegne av det filippinske folk fordi du forvaltet ditt pund til fordel for de som ikke eide verken framtid eller håp.

Vi lyser fred over Rachel Trovis minne!
På vegne av styret
Jostein Gjærum

Nå går det mot slutten på den eventyrlige tida vår her på Filippinene. Vi har hatt sterke og gripende opplevelser her.
En av de første dagene ble vi vitne til at en mor hadde dødd fra sine 5 barn, bl.a. en 3 mndr gammel baby. De hadde mistet 2 barn tidligere. De 4 eldste er her på barnehjemmet. Sterkt å se sorgen til faren. Sannsynligvis vil han ikke greie å ta vare på barna.
I den første uka var vi også med på det de kaller Medical Mission. Vi dro av sted i flere biler, sammen med en del av personalet her. Vi kjørte i mange timer til Zambales der vi spiste lunsj på en av de ansattes hjemsted. På samme sted bor også en liten gutt med vannhode. Han kan ikke gå, så moren går og bærer på han. Vi hadde kjøpt ei vogn til gutten, slik at hun får det litt lettere.
Etterpå kjørte vi til et sted hvor vi parkerte bilene. Derfra bar det videre i 2 militærjeeper (den ene uten tak). Det viste seg at vi skulle kjøre videre i tørre og vannfulle elveleier. Turen tok ca. en time. Det støvet og humpet noe enormt, og var en ganske spesiell opplevelse for oss.
Da vi kom fram, viste det seg at vi skulle bo på en skole, ligge på «flatseng» på gulvet i et klasserom, der for øvrig læreren pleide å bo i et telt bak kateteret i ukedagene. Der lå vi, over 20 damer i alle størrelser. Doen var et kapittel for seg….
Neste dag kom folk gående fra områdene rundt, noen hadde gått i flere timer. Først var det Legesjekk hos dr. Gunhild og legeparet Calma. De tre undersøkte og det ble delt ut medisiner og vitaminer. Videre var vi med og delte ut briller, klær og slippers. Ungene fikk et måltid mat og det var bibelundervisning for både barn og voksne. Noe vi la merke til, som spesielt her, var at folk var skitne og fillete. De hadde ikke rent vann. De dyrket grønnsaker i fjellene der de bodde, men måtte reise i mange timer for å skaffe seg ris. Over 300 fikk hjelp den dagen.
Fengselsbesøkene vi har vært med på har også gjort stort inntrykk. Vi var med pastorparet Connie og Rick. De besøker fengslene ukentlig og de fortalte at volden har gått betydelig ned siden de startet besøkene. Det verste stedet gikk vi ned under bakken, og der bodde fangene i 4 høyder (ca. 1 m hver) De kunne bare sitte/ligge. De var aldri ute i frisk luft. Her satt de i varetekt og det kunne ta år før sakene kom opp. I de to andre fengslene var det luftemuligheter. Under besøkene var det andakt og sang. Det var rørende å se hvordan de sang, og priste Gud. Mange var blitt kristne. Etterpå var det utdeling av tannbørster, tannkrem, såper og forskjellig snacks. De solgte oss ting de hadde laget, uten bruk av verktøy.
Vi har vært med på «feeding» i svært fattige strøk der folk bor i skur, og har ingenting. Der blir det laget næringsrik mat på stedet og delt ut til folk som er registret av kontaktpersoner som samarbeider med Mama’s.
Det var interessant å få omvisning på hele senteret og sykehuset. Vi har besøkt de store og små barna og de gamle. Førskole, som ligger rett over veien for «misjonærhuset», har vært til stor gled for oss besteforeldre. Ellen, førskolelæreren som underviser barna, er svært engasjert. Vi er imponert over hvor høflige barna er. De kommer og hilser på oss, gjerne flere ganger om dagen.
Vi er imponert over arbeidet som drives her på senteret, og vi får stadig se beviser på at det nytter å hjelpe enkeltmennesker. Det er folk her, som ble reddet, av Rachel, fra Smookey Mountain. Nå har deres barn og barnebarn fått et bedre liv. Mange skjebner er vi blitt kjent med og det gjør stort inntrykk.
Dette er bare et lite innblikk i alt det vi har opplevd på denne begivenhetsrike turen.
Vi har virkelig fått se at det nytter å hjelpe!
Ellen og Knut Torgny Dobbe,
Solveig Hovda og Kristine Tyvand Sandal

Med Guds hjelp og velsignelse og ved hjelp av mange gavmilde støttespillere har arbeidet utviklet seg til det det er i dag.

Nå er boken klar for salg, all inntekt går direkte til MaMa’s sin driftskonto. Dersom du ønsker å støtte arbeidet med å kjøpe boken, kan den bestilles på e-post:
bokbestillingmamas@gmail.com Du vil da få den hjem til deg, tilsendt i posten. Pris (m/porto 2021): kr 405,-(giroblankett er lagt inn i boken)