Hun har vært engelsklærer i 26 år. Nå underviser hun barna på barnehjemmet. Faren hennes deltok i Korea-krigen i 1950-åra og satt om fange i Nord-Korea. I ungdommen var hun hushjelp hos europeiske familier, og var sammen med dem på reiser, også til Norge.
De fleste pensjonærene på eldreavdelingen på Ma-Mas Hope er skrøpelige på mange vis. Luz Brown (68) er frisk og rørig og langt fra gjennomsnittet. Hun har en interessant og spennende livshistorie. Moren døde da hun var 7 år, og ikke lenge etter ble faren, som var soldat i den filippinske hæren, krigsfange. Luz livnærte seg som hushjelp, bl.a. hos ambassadepersonell, og de så at hun hadde gode evner. Hun fikk hjelp til å ta lærerutdanning i Japan og jobbet siden som engelsklærer i private skoler.
Ingen familie
Luz får være her fordi hun ikke har noen familie å bo hos, men hun har mye å bidra med til fellesskapet. Hun har ekstra engelskundervisning med skolebarna på barnehjemmet på lørdager og fridager. Andre dager hjelper hun med å vaske.
– Jeg er enda ung, så jeg vil gjerne gjøre noe. Jeg liker veldig godt å jobbe, og jeg gjør det helt frivillig. Jeg har det veldig bra her!