Det å dra ut på Medical Mission (MM) har i mange år vært en viktig side ved arbeidet vårt i Håpets Havn (HH). Etter at sykehuset «Ma-Ma Rachel hospital of Mercy» ble bygget og kom i drift, så har MM vært gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom senteret i HH og sykehuset. Etter to år med nedstenging, pandemi og utreiseforbud, er det igjen mulig å komme seg ut til fattige områder fjernt eller nært. Midt i oktober 2022 ble det gjennomført en reise til naboøya Mindoro. Det betyr en biltur på 3 timer for å komme til fergeleiet og deretter en fergetur på 2 timer.
Vi dro av gårde med 3 biler, 2 personbiler og en innleid Jeepney. Det er mye som skal fraktes ut på en slik tur. Medisiner, innkjøpte klær og slippers til voksne og barn, mat som skal kokes og deles ut + mat for utflukten for hele flokken som reiser.
Vi skulle besøke et stammefolk – Mangyanstammen – som bor oppe i en åsside nær San Pedro, Oriental Mindoro. Etter en enkel overnatting, var vi klare til innsats. Vi skulle møte pastor Ran for han var vår kontaktmann på Mindoro. Det ble mye fram og tilbake kjøring før vi endelig kom frem til plassen der vi skulle gjennomføre Medical Mission denne dagen.
Bilene måtte humpe seg ut på et jorde, og plutselig fikk vi vite at det var 10-15 min å gå opp i åsen der vi skulle være. Vi bare så på hverandre. Hva med alle eskene og alt utstyret som var i Jeepnyen? Ja, det måtte jo bærest opp det også.
I tillegg var det 2 elver/bekker vi måtte vasse over, der var ingen broer. Det er regntid og veien besto av leire og gjørme, men hva var problemet? Det var bare å gå i gang, vi lasset ut og folk bar, unger og voksne bar det de kunne klare. Over bekkene gikk det også bra, ingen falt i gjørmen, ingen vrikket anklene, alt kom opp.
Vi kom inn på en åpen plass der småhyttene lå omkring. Det tok tid før folk kom ruslende nedover og ut av skogen. Janette, leder i Håpets Havn, kunne fortelle at en av de lokale hadde sagt at folk våget ikke komma for de var redde for at vi skulle tvinge på dem corona-vaksine. MEDICAL Mission hørtest litt truende ut.
Men det var 100 stk som snakket med lege denne dagen, vi hadde med 3 leger: Gunhild , Noel og Marlisa Calma. Så var det medisinutdeling til de som trengte det, mat ble kokt og delt ut. Små og store fikk såper, klær og slippers. Vi hadde kjøpt inn lesebriller av ulik styrke og de ble delt ut til de som trengte det. Barna fikk leker og tepper, og klær fra Norge fikk nye eiere.
Pastor Ever og pastor Chris forkynte Guds Ord for store og små, mens vi andre jobbet med det praktiske. Regnet høljet plutselig ned over oss, men vi fikk reddet både klær og leker under tak, og etter en tid kom solen frem igjen. Både barn og voksne gledet seg over nye klær, nye sko og noen små nye leker.
Pastor Ran satte seg på en stol innerst i «kirkerommet» og sov en halvtime. Han hadde bare sovet 1 ½ time natt til denne dagen, for han hadde reist fra Manila til Mindoro for å ta seg av oss. Filippinerne kan sove hvilken tid som helst og hvor som helst. Det er aldri noe problem.
Etter utført oppdrag kunne vi pakke sammen og finne veien nedover mot bilene igjen. En stor del av det som ikke var delt ut av klær, leker og sko fikke være igjen i dette lokalsamfunnet. Vi visste at det ville bli til glede for disse fattige familiene som bodde og levde i dette området.
Jobben vår var gjort og vi kunne dra videre til andre oppdrag.
Okt.2022 Astrid Berntsen
