Vår kjære Rachel Trovi f. 22.02.27, sovnet stille inn 24.februar, med de nærmeste rundt seg. Hun hadde nettopp hatt sin 94 års dag. Vi sitter igjen i stor takknemlighet til dette mennesket, som utrettet så uendelig mye i tjeneste for vår Himmelske Far og for de fattigste på Filippinene. Våre tanker går til den nærmeste familie. Vi lyser fred over Rachels minne.
Les innlegget i Telemark Avis 25.02.21:
Rachel Trovi (94) er død
BAMBLE: Rachel Trovi, som satset absolutt alt for å hjelpe barna i Manilas slumområder, døde 24. februar.
«Med hånden i min hånd, døde vår
mor i kveld. Et langt, arbeidsomt, og
meningsfylt liv er over. Takk» skriver
sønnen Frank Trovi på sin Facebook-
side.
Da Rachel Trovi ble enke som 55-åring, gikk hun inn i en dyp depresjon. En depresjon som skulle vare i seks år, en film om søppelbarna i Manila skulle imidlertid endre alt.
Trovi dro ned til millionbyen for å hjelpe de forlatte barna. Etter hvert startet hun opp en organisasjon kalt «Mammas Hope». Hun bestemte seg for å bruke resten av livet på å hjelpe barna i Manilas slumområder.
I 2012 bestemte Rachel seg for å trekke seg tilbake fra det praktiske arbeidet i organisasjonen, men hun fortsatte som styremedlem i stiftelsen Ma Ma Children Center of Norway. Dermed hadde hun fortsatt god kontroll på det som foregikk i stiftelsen.
Mottok fortjenstmedalje
I 2003 mottok Rachel Trovi H.M Kongens fortjenstmedalje i gull. Hun mottok sin æresbevisning spesielt for sin store innsats for å hjelpe fattige og ensomme mennesker i Manila. Hun startet arbeidet sitt i Manilaslummen i 1988, i en alder av 60 år.
Fra hun startet med en plastpose i hånden med plaster på søppelhaugene i Manila, til fine byggverk og stor aktivitet. Etter hvert fikk hun med seg flere medarbeidere i sitt arbeid.
Pastorfrue
Rachel Trovi har også gjort en stor innsats som pastorfrue gjennom nesten 25 år. Hun har vært med og startet ny menighet og bygd ny kirke i Mo i Rana. Hun har også hatt virke forskjellige steder innenfor helsevesenet som sykepleier.
Rachel er blitt kalt Norges egen «Mor Teresa» etter sin lange innsats med barna i Manila.
Minneord i begravelsen 09.03.21 ved styreleder i MaMa Children
Å ta farvel er vanskelig. Å ta farvel med Rachel, er selvfølgelig heller ikke lett. Men det er i alle fall ikke vanskelig å komme på gode ord å si. Jeg ble kjent med Rachel for ca. 20 år siden og har sittet i styret til stiftelsen omtrent like lenge. Det var aldri langt fra tanke til handling for Rachel, og hun hadde ikke alltid tid til å vente på demokratiske prosesser. Og ved siden av en urokkelig tro på Gud, så var det dette som på mange måter var hennes suksessoppskrift.
Rachel har fortalt selv, og det har blitt skrevet mye om hennes depresjon og så kall til tjeneste for de aller fattigste på Filippinene. Et kall som for henne sjøl betød forsakelse, men også for dere som stod henne nærmest, mistet dere store deler av året ei mor, en svigermor, bestemor og oldemor. Den situasjonen kan jeg sette meg litt inn i, egentlig fra begge sider, og den er ikke god. Uansett på hvilke side av verden man sitter. Og når vi i styret uttrykker takknemlighet for den muligheten Rachel gav oss til å delta i dette arbeidet, vet vi at det sitter flere her i dag som mange ganger opplevde et savn etter et familiemedlem som ikke var.
Men på vegne av alle de hundrevis, ja helt sikkert tusenvis av mennesker på Filippinene som fikk livet sitt endret pga Rachels kall og villighet, kan vi ikke annet enn å takke. Og sammen med styret er jeg uendelig takknemlig for at Rachel utvidet vårt engasjement for de fattige, fra å være glade givere til også å være glade medarbeidere. Rachels engasjement og levende beskrivelser, hennes opprør mot urettferdighet og uverdige levekår: Det gav gjenklang i det vi også følte.
Og se hva som har skjedd; Titusenvis av barn og unge har fått skoleuniform og ransel slik at de kan begynne på skole, innsatte har fått forbedret sine soningsforhold, hundrevis av barn har fått et hjem på våre barnehjem, mange eldre har fått en verdig alderdom på vårt aldershjem og mange fattige uten betalingsevne har fått legehjelp på vårt sykehus, for å nevne noe. Selv etter at styret satt foten ned og sa at nå må vi konsolidere og sikre den driften vi har, har arbeidet vokst.
Rachel sa hun gikk på et kall og gikk i ferdiglagte gjerninger. Dette har vi fått arve og ønsker å videreføre i hennes ånd, og ved Guds nåde.
Takk Rachel fordi du gikk foran og viste vei. Takk på vegne av det filippinske folk fordi du forvaltet ditt pund til fordel for de som ikke eide verken framtid eller håp.
Vi lyser fred over Rachel Trovis minne!
På vegne av styret
Jostein Gjærum