Når du kommer til dette barnehjemmet får du et sterkt inntrykk av trivsel og glede. Dette viser seg ikke minst når det er festligheter og feiringer. Filippinerne elsker fest, og personalet og barna jobber sammen om forberedelsene. Det er bursdager, jule- og nyttårsfester, avskjedsfester (som beskrives på neste side), åpningsfester eller jubileer. Men også i hverdagen er gleden tydelig til stede, – og takknemligheten.
Får e-post fra barna
– Jeg får av og til e-poster fra barn som takker for det vi har gjort for dem. De har fått låne PC på kontoret for å skrive til meg, forteller Rachel. Hun roser også staben på barnehjemmet. – De er veldig lærnemme og gjør en stor innsats for barna. Jeg har lært mye av dem også!
Barn her får ikke alt lettvint. De som er i skolealder står tidlig opp og reiser til skolen, enten grunnskole eller videregående. Førskolebarna har egen opplæring på hjemmet. De større barna deltar i matlaging og rengjøring, og de vasker sine egne klær. Målet er at de skal lære å greie seg selv. Noen blir adoptert, noen får jobb og flytter ut når de er 18 år, mens andre trenger mer tid og får hjelp i en overgangsperiode. Noen må av ulike grunner flytte ut før de er voksne, men de får komme tilbake når de ønsker det.
Småbarnsavdelingen
Avdelingen har plass til 20 barn , med førskole
Fra 2-6år
Barna har kommet fra gaten
Er etterlatt av foreldre eller vært ute for traumatiske opplevelser som gjør at de ikke husker eller vil huske hvor de hører hjemme. Noen kommer besteforeldre med, fordi foreldrene sitter i fengsel eller ikke kan brødfø dem.
Pikehjemsavdelinger
Avdelingen har plass til 20 jenter
Alder 6-18 år
Har gjerne kommet som småbarn
Noen kommer etter omsorgssvikt eller tatt fra familien der de har blitt misbrukt.
Guttehjemsavdeling
Avdelingen har plass til 20 gutter
Alder 6-18 år
Kommer fra gaten
Omsorgssvikt
Er etterlatt av foreldre eller vært ute for traumatiske opplevelser som gjør at de ikke husker eller vil huske hvor de hører hjemme.
Eldresenter
Avdeling med plass til 16 eldre
Håpets Havn fra 1994 ble en nødhavn for eldre mennesker som var forlatt av familien. Offentlig eldreomsorg finnes ikke i Filippinene, og når familien ikke kan ta seg av dem blir de eldre overlatt til seg selv. Mange lever et ytterst kummerlig liv. I Håpets Havn får de medisiner, mat og pleie.