Å være vitne til at det nytter å hjelpe.

Nå går det mot slutten på den eventyrlige tida vår her på Filippinene. Vi har hatt sterke og gripende opplevelser her.
En av de første dagene ble vi vitne til at en mor hadde dødd fra sine 5 barn, bl.a. en 3 mndr gammel baby. De hadde mistet 2 barn tidligere. De 4 eldste er her på barnehjemmet. Sterkt å se sorgen til faren. Sannsynligvis vil han ikke greie å ta vare på barna.
I den første uka var vi også med på det de kaller Medical Mission. Vi dro av sted i flere biler, sammen med en del av personalet her. Vi kjørte i mange timer til Zambales der vi spiste lunsj på en av de ansattes hjemsted. På samme sted bor også en liten gutt med vannhode. Han kan ikke gå, så moren går og bærer på han. Vi hadde kjøpt ei vogn til gutten, slik at hun får det litt lettere.
Etterpå kjørte vi til et sted hvor vi parkerte bilene. Derfra bar det videre i 2 militærjeeper (den ene uten tak). Det viste seg at vi skulle kjøre videre i tørre og vannfulle elveleier. Turen tok ca. en time. Det støvet og humpet noe enormt, og var en ganske spesiell opplevelse for oss.
Da vi kom fram, viste det seg at vi skulle bo på en skole, ligge på «flatseng» på gulvet i et klasserom, der for øvrig læreren pleide å bo i et telt bak kateteret i ukedagene. Der lå vi, over 20 damer i alle størrelser. Doen var et kapittel for seg….
Neste dag kom folk gående fra områdene rundt, noen hadde gått i flere timer. Først var det Legesjekk hos dr. Gunhild og legeparet Calma. De tre undersøkte og det ble delt ut medisiner og vitaminer. Videre var vi med og delte ut briller, klær og slippers. Ungene fikk et måltid mat og det var bibelundervisning for både barn og voksne. Noe vi la merke til, som spesielt her, var at folk var skitne og fillete. De hadde ikke rent vann. De dyrket grønnsaker i fjellene der de bodde, men måtte reise i mange timer for å skaffe seg ris. Over 300 fikk hjelp den dagen.
Fengselsbesøkene vi har vært med på har også gjort stort inntrykk. Vi var med pastorparet Connie og Rick. De besøker fengslene ukentlig og de fortalte at volden har gått betydelig ned siden de startet besøkene. Det verste stedet gikk vi ned under bakken, og der bodde fangene i 4 høyder (ca. 1 m hver) De kunne bare sitte/ligge. De var aldri ute i frisk luft. Her satt de i varetekt og det kunne ta år før sakene kom opp. I de to andre fengslene var det luftemuligheter. Under besøkene var det andakt og sang. Det var rørende å se hvordan de sang, og priste Gud. Mange var blitt kristne. Etterpå var det utdeling av tannbørster, tannkrem, såper og forskjellig snacks. De solgte oss ting de hadde laget, uten bruk av verktøy.
Vi har vært med på «feeding» i svært fattige strøk der folk bor i skur, og har ingenting. Der blir det laget næringsrik mat på stedet og delt ut til folk som er registret av kontaktpersoner som samarbeider med Mama’s.
Det var interessant å få omvisning på hele senteret og sykehuset. Vi har besøkt de store og små barna og de gamle. Førskole, som ligger rett over veien for «misjonærhuset», har vært til stor gled for oss besteforeldre. Ellen, førskolelæreren som underviser barna, er svært engasjert. Vi er imponert over hvor høflige barna er. De kommer og hilser på oss, gjerne flere ganger om dagen.
Vi er imponert over arbeidet som drives her på senteret, og vi får stadig se beviser på at det nytter å hjelpe enkeltmennesker. Det er folk her, som ble reddet, av Rachel, fra Smookey Mountain. Nå har deres barn og barnebarn fått et bedre liv. Mange skjebner er vi blitt kjent med og det gjør stort inntrykk.
Dette er bare et lite innblikk i alt det vi har opplevd på denne begivenhetsrike turen.
Vi har virkelig fått se at det nytter å hjelpe!
Ellen og Knut Torgny Dobbe,
Solveig Hovda og Kristine Tyvand Sandal