Minneord etter Jan Fredrik Vinje

Vårt styremedlem, Jan Fredrik Vinje, døde i sitt hjem tirsdag 31. mai, etter en sykdomsperiode på ca 1.5 år. Han fikk konstatert ALS i februar 2015, men hans død kom likevel overraskende på både hans familie og oss i ringen rundt han.

Det er først de siste fem, seks åra jeg ble kjent med Jan Fredrik, spesielt gjennom de tre turene vi hadde sammen til Filippinene i nov 2012, jan 2014 og jan 2015. Selv om vi var forskjellige på mange områder, opplevde jeg at vi jobba godt sammen og på flere måter utfylte hverandre. Jan Fredrik fikk med sin grundighet og mange spørsmål fram ting som ellers hadde blitt liggende.

Et av våre sterkeste reiseminner var nok da vi kom ned til Øst-Samar etter tyfonen som hadde herjet øya i desember 2013. Ødeleggelsene vi så var overveldende og engasjementet for de fattige på Filippinene ble styrket hos oss begge.  Å se hvordan urettferdighet og fattigdom går hånd i hånd, der de mest utsatte bo områdene var befolket av de som hverken hadde råd til armering, betong eller solide bygningsmaterialer, setter spor. De underpriviligerte var sjanseløse i møte med vind, regnbyger og løse gjenstander som sveipet over øya i noen skjebnesvangre timer.  Det ble flere sterke reportasjer i vårt Nyhetsbrev etter dette besøket.

Jan Fredrik og Marit hadde i lengre tid støttet arbeidet til Rachel Trovi da han kom inn i vårt styre våren 2012. Med hans store journalistiske erfaring fra både arbeidsliv og fritid fikk han raskt ansvaret for vårt Nyhetsbrev. Og vi fikk igjen et blad som vi var stolt av å sende ut. Hans arbeid med Hjemmesiden sammen med Kari Mette Helle gav oss også et nytt og fresh ansikt utad på nettet

Under vår siste tur sammen til Filippinene i januar 2015, hadde han fått føling med sykdommen som han på det tidspunktet ikke viste hva var. Det hindret han i å ta sine lange, tidlige morgenrunder i nærområdet til vårt senter. Han stod opp med de innfødte og kunne ha vært ute og gått en halvannen times tid når jeg endelig var lei hanegal, mopedbråk og hundejammer og hadde satt beina i betongen. Lange turer var det slutt på og han trakk tydelig på det ene beinet.

Når sykdommen tok Jan Fredrik så raskt fra oss, sitter vi igjen med mange spørsmål og tanker. Vi har begge blitt bestefedre, og jeg kjenner på hvor stor sorgen måtte være for Jan Fredrik, ikke å få følge opp kjære Isak med bestefartriks og søte bestikkelser.  Spørsmålene kan vi jo håpe og få svar på en gang, vi tror Jan Fredrik sitter med det store svaret i dag, hjemme hos Gud.  Tankene våre går til Marit og guttane med familier. Vi ønsker å stå sammen med dere i sorgen.  Vi lyser fred over Jan Fredriks minne.

Jostein Gjærum

Styreleder

I Jan Fredriks begravelse ble det gitt en Minnegave til Mamas på kr. 23 700,- .